Advokat ved dødsboskifte

Vi kan bistå med fordeling av boet til arvingene etter dødsfall.

Øystein Helland

Øystein Helland

Partner og daglig leder

Se hele profilen

Hva er et dødsboskifte?

Etter et dødsfall, og under forutsetning av at gjenlevende ektefelle ikke skal sitte i uskiftet bo, skal det foretas et skifte mellom arvingene etter loven og/eller eventuelle testamentsarvinger.

I et skifte må man derfor først og fremst finne ut hvilke verdier som tilhørte avdøde og som derfor er gjenstand for fordeling.

Les også om advokat ved arv her. 

Hvilke verdier skal fordeles?

Det er verdiene på dødstidspunktet som skal fordeles etter at gjeld er trukket fra.

Det er både penger, aksjer og lignende, samt gjenstander som skal fordeles. Dersom en arving får utlagt eiendeler med større verdi enn det arvelodden tilsier, må denne arvingen utløse de andre arvingene for differansen.

Hva er de vanligste utfordringene ved et dødsboskifte?

Spørsmål som gjerne oppstår i slike sammenhenger er hva som er felleseie, og om det foreligger særeie eller verdier som skal skjevdeles. Ved et ordinært felleseie vil formuen deles likt mellom avdøde og gjenlevende.

Det kan også oppstå spørsmål om avdøde har gitt bort eller solgt betydelige verdier på dødsleiet som i realiteten innebærer en fordeling av arven eller om det skal ses på som en livsdisposisjon som fritt kan gis.

Dersom gjenlevende ektefelle skal sitte i uskiftet bo må vedkommende tilfredsstille vilkårene for dette. For eksempel er det slik at man ikke kan sitte i uskiftet bo dersom avdøde har særkullsbarn, med mindre særkullsbarna samtykker til dette.

For samboere som har eller har hatt felles barn, eller venter felles barn gjelder en begrenset rett til å sitte i uskifte med enkelte eiendeler.

I noen tilfeller kan det bli snakk om et såkalt sammensatt skifte der man først deler formuen mellom ektefellene, og deretter fordeler avdødes andel mellom arvingene inkludert ektefellen.

Hvor mye arver ektefellen?

Dersom avdøde etterlater seg barn vil ektefellen arve én firedel av arven etter avdøde. Dette selv om avdøde kun har særkullsbarn. Dersom avdøde ikke har barn, men der foreldrene eller søsken er i live, vil ektefellen arve halvparten. Dersom avdøde ikke har foreldre eller søsken i live, vil ektefellen arve alt.

Hva er minstearven for ektefelle og livsarvinger?

Ektefellen skal ha minimum fire ganger Folketrygdens grunnbeløp, selv om dette utgjør mer enn den firedelen som er nevnt ovenfor. Minstearven kan ikke begrenses i testament, og den går foran livsarvingenes pliktdelsarv. I små dødsbo kan derfor ektefellen ende opp med å arve alt.

Pliktdelsarven som livsarvingene skal ha er to tredjedeler av hele formuen, dog i dag maksimert til 1 million kroner. I ny arvelov er det foreslått at minimumsbeløpet skal tilsvare 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Denne loven trer formodentlig i kraft i løpet av 2020.

Ut over minstearven og pliktdelsarven kan en arvelater fritt testamentere til hvem han eller hun måtte ønske.

Hvorfor bør jeg velge Advokatfirmaet Helland Ingebrigtsen?

Gjennom snart 30 år har vi bistått et stort antall klienter i forbindelse med dødsboskifte.

Våre advokater har lang erfaring, og er vant til å håndtere og forhindre konfliktfylte situasjoner.

Vi tilbyr alltid en gratis samtale om dødsboskifte. Ta kontakt med oss i dag.

Bilde til kontaktskjema Lene

Ønsker du gratis samtale med advokat?

+47 67 23 46 90

Fyll ut skjemaet under

Dette nettstedet benytter cookies for sporing og annonsering. Les vår personvernserklæring her.